Stadig vekk får jeg mailer fra jenter som lurer på alt angående hudpleieyrket og utdanningen. Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg ikke lenger orker å skrive mail etter mail for å forklare i det vide og det breie. Så nå lager jeg likegreit et innlegg om det, en gang for alle! ;)
For det første: Det er ikke en verden av glitter og glamour, noe som mange har en tendens til å tro.
Utdanningen jeg tok var først Helse & Sosial, også Vg2 og Vg3 Hudpleie på videregående skole. Men det kan også tas over ett år på privatskole. Mange spør om det er vanskelig. Og som alle andre studier, er det noe som er vanskelig, og andre ting som ikke er fult så vanskelig. Personlig syns jeg det var veldig tung teori til tider, og det er mye å sette seg inn i. Alt fra hudens, neglens og hårets oppbygging, plager, tilstander, sykdommer osv osv. Og mye latinske ord!
Vi hadde bøkene Hudpleieren 1, 2 og 3. En kjapp liten oversikt:
Bok 1 dekker dermatologi med anatomi, mikrobiologi og hygiene.
Bok 2 dekker hudpleierfag, service og etikk, produktlære, miljølære, ergonomi, deler av makeup og massasje.
Bok 3 dekker lokaler, utstyr, lys- og fargelære, spesielle behandlinger, strømlære, epilasjon og spesialsminke og kosmetisk kjemi.
Det begynner å bli en stund siden jeg tok denne utdanningen, så jeg husker ikke helt hvordan skolendagene var delt opp. Hvis jeg ikke tar helt feil, så var det sånn ca halvt om halvt teori og praksis. I praksistimene lærte vi å ta hudpleiebehandliger, kroppsbehandlinger, manikyr og pedikyr (fotbehandling), ansiktsmassasje, kroppsmassasje, voksing av all slags kroppshår, farging av vipper og bryn, ørehulling, grunnleggende makeup, behandlinger med diverse apparater og epilasjon (hårfjerning med strøm).Vi begynte først med å ta behandlingene på hverandre, så andre elever på skolen og venner og familie. Til slutt hentet lærerne ukjente folk utenfra.
Man må like å jobbe svært tett innpå mennesker, og man kan ikke være spesielt redd for å kle av seg i klasserommet.
Noen eksempler:
- Da vi øvde på kroppsbehandlinger, lå vi mange ganger på behandlingsbenken i bare trusa. (fikk selvfølgelig lov å dekke trusa og puppene til med små håndkler.)
- Man skal lære å vokse bikinilinja. Om man da velger å skyve trusa til side eller ta den av, er opp til hver enkelt.
- Mange syns også det er ubehagelig å vise føttene sine til andre, og enda mer ubehagelig å faktisk ta på andre sine føtter. Men fotbehandlinger er en del av pensum.
Det positive av alt dette er at man blir veldig trygg på seg selv og kroppen sin etter hvert, selv om det er litt ubehagelig i starten.

Selve hudpleieyrket
Man må ha god helse for å jobbe i dette yrket. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at det var så tungt arbeid. Det er en stor fordel å ha god styrke i overkroppen, spesielt armer og fingre. Det er virkelig ikke noen fordel å ha stiv nakke/skuldre, eller om man lett får senebetennelser. Jeg er stryker glatt på alle disse punktene. Det er et stillesittende arbeid, med de samme bevegelsene dag ut og dag inn.
Noe jeg heller ikke var klar over, var at hudpleiere også ofte blir brukt som psykologer. Det er ikke alle kundene som kommer inn til en behandling for å slappe av. Mange har mye på hjertet, og de kan snakke om alt fra verdensproblemer til problemer i privatlivet.
Man må også takle å jobbe tett inn på mennesker. Og da all slags mennesker. Kvinner og menn i alle aldre, store og små, lyse og mørke, velstelte og ustelte, velduftende og stinkende. Ja, dere skjønner poenget mitt. Jeg var bort i mye forskjellige mennesker som hudpleier.
Og nå er det sikkert mange som tror at jeg prøver å skremme folk vekk fra hudpleieyrket. Det gjør jeg ikke, husk bare på at dette er mine erfaringer, og slik jeg ser på det. Om man vil utdanne seg til hudpleier, må man virkelig brenne for det. Det er heller ikke spesielt lett å få seg jobb som hudpleier. Tenk dere om både to, tre og fire ganger. Mange ramlet av studiet underveis, og til eksamen siste året var klassen ca halvert. I dag tror jeg det bare er en jente fra klassen som faktisk jobber som hudpleier.
Grunnen til at jeg ikke jobber som hudpleier i dag, er fordi jeg ikke har helse til det, og heller ikke en brennende interesse for akkurat dette arbeidet. Det er ekstremt tungt arbeid og dårlig betalt. Det jeg gjorde “feil”, var å kaste meg på studiet, uten å egentlig vite noe særlig om yrket og hvordan det var å jobbe som hudpleier.
Når det er sagt, har jeg fortsatt stor interesse for hudpleie og hudpleieprodukter. Men ikke det å sitte konsentrert over kunder 8 timer om dagen. Hvis dere skjønner? Utdanningen for meg var ikke bortkastet sånn sett. Jeg har lært veldig mye jeg kan ta med meg videre, og det hjelper meg til å få andre jobber innen skjønnhetsbransjen. Jeg har veldig mye bruk for utdannelsen/kunnskapen på min nåværende jobb på Esthetique for eksempel, bare på en annen måte :)
.
.
Bilder fra dermanor.no



Har jeg ikke snillest sjef i verden? :D Her ser dere noen parfymer jeg fikk på jobb her om dagen.










Iselin Pettersen 22, Larvik.Velkommen til min sminke og skjønnhetsblogg. Jeg er utdannet hudpleier, jobber på Kicks og Høyer, og jeg ble kåret til Årets Makeup Blogg 2011 på Vixen Blog Awards. Alle bildene mine er forbudt å kopiere uten min tillatelse. Blir alltid glad for en hyggelig kommentar ♥ Og les gjerne "Ofte stilt spørsmål" før dere spør om noe :) Kontakt: iselinpettersen@hotmail.com



